Svømminga gikk greit for de begge. Særlig er Helge fornøyd. Han svømte sine 1900 meter på 40 minutter. Tor sleit imidlertid med krampe i begge beina. Og kom opp av vannet drøye minuttet bak Helge .

Sykkelløypa ble utrolig tung. De 90 kilometerne er forholdsvis kuperte og i sola ble det både varmt og bratt. Tor jobbet med kramper i store partier av løypa, mens Helge fikk merke det opp det siste fjellet.

På løpinga (21 km) melder Tor om tøffe tak. Han orket ikke å følge med på klokka, løp kun på puls og stadige krampetak. Men en solid arbeidsmoral ble belønnet med negativ splitt, og en total løpetid på 1,57. Sluttida ble 6.02.

Helge fikk også en solid dose sol og krampe på løpinga. Så den turen ble laaang! Men fullføre, det gjorde han. Sluttida ble 6.25.

Begge er skjønt enige om at de harde strabasene til tross; dette var kjempegøy. Ja, i det hele tatt en super tri-dag, med masse liv og røre. Hadde vi gjort det igjen? Ja, uten å blunke. Men kanskje ikke i morra …

]]> http://arendaltri.no/2009/08/ein-guten-tag-meine-herren/feed/ 5 http://arendaltri.no/2009/07/race-rapport-ironman-frankfurt/ http://arendaltri.no/2009/07/race-rapport-ironman-frankfurt/#comments Wed, 15 Jul 2009 13:01:19 +0000 Fred Arthur http://arendaltri.no/?p=51 Ironman i Frankfurt ble en opplevelse. 2300 deltakere på startstreken. Fyrverkeri da starten gikk kl 7, og et helsikes kaos, slag og spark overalt. Men etter hvert fant jeg flyten. Kjørte en rett linje hele veien og følte det hele gikk fint. Ble sliten mot slutten og skjente noe ut på de siste 500 m, men ikke mer enn jeg fryktet. 1.05.14 var bare sekunder fra årets mål, så det var supert.

Syklinga ble en blandet opplevelse. De første åtte mila føltes helt rått. Fantastisk stemning i de små byene underveis, fin flyt i kjøringa og et snitt på 37 km/t. Men så dukket det opp en dommer på motorsykkel og viftet med sort kort for drafting. Seks min i straffeboksen! Det føltes ikke rettferdig. Klyngene var mange og vi måtte nødvendigvis ligge tett. Men, det er lite å gjøre med det. Da straffen var sonet, var beina stive og snittfarten sank. Jeg måtte dessuten jobbe med det mentale. Gjort er gjort, og spist er spist og ferdig med det. Sluttida på 5.11 var dog litt i overkant. Målet var 5 t. Det kunne jeg klart hvis …

Løpinga ble slett ikke bra. Jeg plages lett av varmen. Og 30 grader passet meg særs dårlig. Heldigvis var “serveringa” førsteklasses. Isbiter på hver drikkestasjon, oppunder capsen, svalet godt. Jeg holdt bevisst tilbake på den første runden og holdt meg til planen om 5 min/km. Det holdt en stund. Midtveis i andre runden gikk det tregere. Jeg måtte revidere planen og la meg etter hvert på 6 min/km. Det er ikke særlig fort, men jeg løp i hvert fall hele veien og holdt den nye planen greit. Kom inn stiv og fæl, på 3,58.

Totaltida ble 10.22, godt bak målsettinga. Mye var bra. Jeg har fokusert på svømming og sykling i vinter og fikk betalt for det. Men det har gått på bekostning av løpinga. Det blir et lodd neste vinter.

Men først er det Norseman i begynnelsen av august. Da er beina tjent med at jeg slapp meg ned på slutten i Frankfurt …

- Det var skikkelig ergelig. Jeg var virkelig i godt slag, sier Rune, som har hatt mye uflaks de tre siste sesongene.

For to år siden brakk han hånda midt i sesongen. I fjor misset han Hawaii-kvalifiseringen med to minutter, tross pers på 9 t 16 min.

- Jeg kom meg gjennom svømminga på sett og vis, og også syklinga. Men slaget ga meg en dundrende hodepine og under løpinga hadde jeg rett og slett ikke noe valg, sier Rune, som valgte å bryte løpet.

Rune var langt framme i løpet og lå som nummer seks i klassen sin, og lå dermed godt an til sitt sjette Ironman-VM på Hawaii. Nå satser han fullt og helt på Ironman på Lanzarote neste år. Og i Frankfurt.