Arendal Triathlon

Det sies at kloke lærer av skade. Og at slikt kalles erfaring. Gid det hadde vært så vel. For det slo meg ganske tidlig at lørdagens deltakelse i Norseman ikke var særlig fornuftig. Skjønt, deltakelse i verdens hardeste triathlon kan vanskelig regnes som fornuftig uansett …

Jeg var gjennom løypa i 2007 og trodde jeg visste hva jeg gikk til. Siden da har jeg dessuten lagt ned ca. 1.200 treningstimer. Slikt bør betale seg. Men akk, sånn er ikke verden skrudd sammen.

For fem uker siden gjorde jeg Ironman i Frankfurt. Varmen og distansen der gjorde sitt. Og jeg visste at restitusjonstida imellom var farlig kort. Men skitt au, man lever dog kun én gang.

Og med en fortryllende gjeng fra Arendal Triathlon rundt seg (Nora, Georg, Steinar og en selv på startstreken, samt utfyllende supportteam), vel, akkurat da, inneklemt som kveg ombord i en fergje på Vestlandet, føltes det faktisk godt å leve.

3,8 km svømming i Hardangerfjorden, på vei inn mot Eidfjord, gikk fint. Noe vind og bølger var det, men vannet holdt omlag 16 grader, noe som er langt over det man kan frykte. Jeg startet imidlertid forsiktig, i og med at det var meldt kraftig motstrøm/tidevann. Men det var ingen grunn til passiv bekymring. Strømmen var slett ikke ille. Og tida på 1.11 var innenfor det akseptable.

Tida i T1 gikk forholdsvis kjapt, og opp Måbødalen syklet vi. Men allerede da forsto jeg hvor det bar, og at Frankfurt på ingen måte var ute av systemet. Beina dro pedalene rundt, men heller ikke mer. Kroppen var uten sting. Slikt kan riktignok løsne underveis, men nå gjaldt det først og fremst å disponere kreftene riktig, særlig i motbakkene, hvis ikke kunne dette gå riktig galt.

Tre timer ut i konkurransen var jeg oppe på selve Hardangervidda. Da hadde Steinar allerede trippet lett forbi. Vidda er flat, men også utsatt for vind. Særlig kraftig var den ikke – ennå. Men den var sugende og tvang meg ned i bøyla.

Over vidda, inn mot Geilo og over de tre kraftige fjellene på vei mot det beryktede Imingfjell, gikk det med vekslende hell. Jeg suste ifra de fleste i utforbakkene (toppfart på over 80 km/t), holdt mer enn følge på slettene og parkerte i motene. Dette gjentok seg gang på gang, og jeg ble mer og mer frustrert. Den økende vinden gjorde dessuten sitt til at det gikk stadig tyngre på slettene også. Tidvis var farta nede i 14 km/t!

Da jeg trillet inn i T2 i Austbygde, var jeg oppriktig bekymret. Jeg har manglet de gode løpsoplevelsene i år, og med tidenes lengste sykkeltur (7,5 timer) bak meg, var det lite som tydet på nevneverdig suksess langsmed Tinnsjøen, på veien mot Gaustatoppen.

Heldigvis gikk det ikke så galt. Jeg hadde vært uhyre nøye på ernæringen under syklinga og kroppen var, etter forholdene, nå ved godt mot. Jeg skjønte raskt at mange hadde disponert kreftene feil i vinden. Og det var forholdsvis lett å “plukke” rygger på veien. Jeg tror jeg tok igjen nærmere 15 deltakere bare på veien mot Rjukan.

Å løpe i Zombie Hill, starten på slutten (de siste 17 km), er risikabelt. Og i dag var jeg lite lysten på sjansespill. I stedet la jeg meg inn på kjapp gange (10 min/km) og samlet nok et dusin rygger. Slikt er alltid motiverende. Supportteamet mitt, Are og Rune, viste dessuten å ha god forståelse for Pavlovs hunder og belønnet meg med Love Hearts for hver passerte deltaker. Kynisk, men skrekkelig effektivt!

På slettene over mot Stavsro skjønte jeg at kroppen var kommet til et ytterpunkt. Kreftene var på hell, føttene var i full oppløsning og hodet var fullstendig tomt. Samtidig forsvant godværet, sammen med sikten. En avslutning i regn og tåke var ikke å foretrekke. Heldigvis har både Are og Rune vært ute en vinterdag før, og pushet meg omsorgsfullt videre, helt opp til målgangen i eder og galle, tenners gnissel og tårer som druknet i yr og regn. På drøye 14 timer, én time mer enn løpet i 2007.

Gaustatoppen ligger 1883 m.oh. Bak meg lå nå 225 km med svømming, sykling og løping, fordelt på 5.500 høydemetere. Det er ren og skjær galskap. Og jeg skal aldri, aldri mer gjøre dette.

Eller forresten …

Emneord: Arendal Triathlon, Konkurranse, Norseman, triathlon